På albumet «Hybris», får vi høre en ny side av Obi – delvis. For den gamle tematikken er fortsatt gjeldende, dog noe mer subtil. Pakket inn i religion og kunstreferanser, serverer Obi ordspill og metaforer med en tidvis overdreven selvsikkerhet, som avløses av en intim og mer personlig vinkling. Er det duket for den klassiske striden mellom eleven og læreren?
Med temaer som navlebeskuelse, selverklært helgenstatus, individualisme, klarsynthet, hybris, tro, håp og kjærlighet, kunne albumet like gjerne vært et speil mot samfunnet, holdt opp av en egosentrisk og plaget kunstner.
Albumet er, i sin helhet, produsert av Mikke, som iscenesetter det hele med vinyl-samples, fra sjangre som psych-rock, jazz, soul og progrock.
Det er legitimasjonsplikt på alle våre arrangementer.
