Begrenset antall unummererte sitteplasser, resten ståplasser.
Knut Reiersrud har herjet blueskubber i Chicago med Buddy Guy, og fylt kirkerom med Iver Kleive og Sondre Bratland. Siden begynnelsen av 90tallet, da han blant annet spilte under klimakset under OL-åpningen på Lillehammer, er det ikke uriktig å påstå at han har vært en sentral del av lyden av Norge. I tillegg har han spilt med internasjonale størrelser som Dr John, David Lindley, Rickie Lee Jones og Nina Hagen, og gjort plateinnspillinger i land som Nepal og Iran. CV-en hans er et verdenskart.
Tre Spellemannpriser og en dansk Grammy er det blitt på veien, 16 soloalbum og medvirkning på over 300 utgivelser. Allikevel er det kanskje nå for tiden han virker aller mest inspirert.
Bare hør hans blå gitartoner i Dvorak og Beethoven i det bemerkelsesverdige KORK-samarbeidet, eller sjekk ut hans bandkonserter med et arsenal av strengeinstrumenter. «Nasjonalskatt» er et uttrykk som kan brukes på så mangt. Når det kommer til kulturutøvere er det gjerne personer som er elsket både høyt og lavt, og som representerer virket sitt med en særegen form for integritet og ekspertise. Om Knut Reiersrud i sitt énogsekstiårende år ikke passer denne beskrivelsen, gjør ingen det.
