Albumet begynte ikke med musikk, men med fraværet av den. Da livemusikken forsvant under pandemien, satt Jenny Hval igjen med et musikalsk tomrom som var vanskelig å sette fingeren på – frem til hun ble opphengt i parfyme. Hun luktet på ting, leste, samlet og skrev – mens musikken var lagt til side omga hun seg med parfymens noter og akkorder. Det tok henne et år å forstå hva som egentlig foregikk, men plutselig sto det klart for henne: Hun trengte en måte å sanse fysisk nærvær på. Da hun omsider begynte å lage musikk igjen, var låtene hennes infisert med duft.
På albumets første singel, «To Be a Rose», er det første verset halvveis sunget, halvveis snakket. “A rose is a rose is a rose is a cigarette” snakkesynger hun over rytmen av en trommemaskin. Sammen med akkordene, som forandrer seg under hvert refreng, vokser også rosen seg stadig høyere i løpet av sangen. En mors sigarettrøyk danser gjennom luften til rytmen av musikken. Blomstene og røyken å bevege seg over i hverandre, dette gjør også parallellen mellom Jenny og hennes mor: “I was singing in my room, she smoked on the balcony/Long inhales and long exhales performed in choreography.”
Lydopptak har funnet veien inn i musikken i flere av låtene, og visker ut grensen mellom musikken og dens omgivelse. I «Heiner Müller» hører vi lyden av Jenny som går tur med hunden sin i regnet og synger for seg selv. I «Spirit Mist», lyden av t-banen. “Det handler om bevegelse” sier Jenny om albumet, men hun mener det mer symbiotisk enn bokstavelig. Å bli del av lyden, når lyden blir til en sang og en sang går over i den neste. Når hun blir del av musikken, blir parfymen hennes det også.
«Iris Silver Mist» er et album om scenen og musikken og hvordan den kan endre oss. Hvordan den føles, hvordan den beveger seg, setter seg på og under huden vår.
Thea Grants luftige og milde vokal, setter en tone av intimitet og trekker lytterne inn i en verden der lyd blir en eterisk følgesvenn.
Den Oslo-baserte artisten slapp sitt debutalbum «Water and Dreams» på Shadow World / Hot Salvation i fjor. Albumet viser et variert følelsesmessig landskap, som inviterer lytterne på en reise utenfor musikken, og oppfordrer til introspeksjon gjennom et fengslende, evokativt lydbilde.
Thea Grant har de siste årene også gitt ut musikk og turnert med ulike band, samt vært involvert i forskjellige samarbeidsprosjekter innen eksperimentell pop, rock og impro.
Det er legitimasjonsplikt på alle våre arrangementer.
Foto: Jenny Berger Myhre.
